Våren 2025

Onsdag 19. februar 2025 kl. 19:15 ble Nytt brystkreftsenter og det nye Radiumhospitalet presentert med to innlegg:

Radiumhospitalet: nytt sykehus, nye muligheter ved Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

The sky is the limit! Brystkreftsenteret på det nye Radiumhospitalet ved Randi Margit Ruud Mathiesen, seksjonsleder, seksjon for brystonkologi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

Styret i stiftelsen Det norske radiumhospital var spesielt invitert. 45 deltakere.

Onsdag 19. mars 2025 kl. 19:15 var temaet Hva kan dempe demensbølgen? Demens og funksjonsvurdering, også dette møtet med to innledninger:

Hva kan dempe demensbølgen – kur eller forebygging? ved Geir Selbæk, spesialist i psykiatri, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.

Funksjon er viktigere enn diagnose. Hvordan kan vi vurdere og bedre funksjon? ved Marte Wang-Hansen, spesialist i geriatri, Sykehuset i Vestfold og prosjektleder for Vitality – integrerte helsetjenester.

74 deltakere.

Onsdag 9. april 2025 kl. 19:15 var temaet Behandling med avføring med to innledninger:

Avføring som terapi – historisk overblikk ved Jørgen Valeur, overlege i gastroenterologi, Lovisenberg Diakonale Sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

Evidens for tarmflorabehandling ved Frederik Emil Juul, lege i spesialisering i fordøyelsessykdommer og postdoktor, Bærum sykehus og Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo.

39 deltakere.

Onsdag 21. mai 2025 kl. 19:15 var temaet Medisin i norsk kriminallitteratur ved Magne Nylenna, professor emeritus, Universitetet i Oslo og styreleder i Selskabet.

Etter møtet ble årsmøtet avholdt. 51 deltakere.

Høsten 2025

Onsdag 20. august 2025 kl. 19:15 ble høstsemesteret innledet med et debattmøte om Trumpismens betydning for norsk og internasjonal helse og helsetjeneste. Det var tre innledninger (figur 1):

Amerikansk helsepolitikk under president Donald Trump ved Jacob Jorem, lege og jurist, Postdoctoral Research Fellow ved Harvard Medical School og Adjunct Associate Research Scientist ved Columbia University.

USAs utmelding av Verdens helseorganisasjon ved Bente Mikkelsen, tidligere Director of Noncommunicable Diseases, WHO.

Forskningssamarbeid, smittevern og folkehelsearbeid ved Guri Rørtveit, direktør, Folkehelseinstituttet.

75 deltakere til stede, i tillegg fulgte 36 møtet digitalt.

Møtet var støttet av Fritt Ord og Norsk tidsskriftforening.

Onsdag 17. september 2025 kl. 19:15 var temaet Persontilpasset medisin ved Hege Russnes, overlege, seksjon for molekylærpatologi, Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt kompetansesenter for persontilpasset medisin. 40 deltakere.

Onsdag 15. oktober 2025 kl. 19:15 var temaet Hvordan kan fastlegen håndtere pasienter med langvarige fysiske symptomer?

Cathrine Abrahamsen, fastlege, ph.d., Tinghauglegene, Nøtterøy og Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo presenterte funn fra sin doktoravhandling. 40 deltakere.

Onsdag 12. november 2025 kl. 19:15 var temaet Moderne rettsmedisin ved Ida Kathrine Gravensteen, lege og forsker ved seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Oslo universitetssykehus (figur 2). 55 deltakere.

Onsdag 10. desember 2025 kl. 18:00 ble årets julemøte avholdt i Oslo katedralskoles lokaler. Temaet var Reseptene forteller, og det var tre innledninger:

Resepten som kommunikasjonsmiddel mellom lege og apotek ved Anne Gerd Granås, professor ved Universitetet i Oslo.

Signering i resepturen – de opprinnelige tankene bak designet på den ikoniske røde apoteketiketten ved Inger Wabø, tidligere apoteker.

Da alkohol var medisin – glimt fra forbudstiden 1916–1926 ved Erlend Hem, instituttsjef, Legeforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo.

Avslutningsvis var det sosialt samvær med buffet. 70 deltakere.

Årsmøtet 2025

Årsmøtet ble avholdt 21. mai 2024. Årsmeldingen for 2024 ble tatt til orientering, og regnskapet godkjent. Årskontingenten for 2026 ble fastsatt til kr 700.

Øivind Larsen og Arvid Heiberg gikk ut av styret etter eget ønske. Arvid Heiberg ble utnevnt til æresmedlem og Øivind Larsen, som allerede er æresmedlem, mottok Michaels æresstatuett (figur 3).

Styret for perioden 2025–2027:

• Leder: Magne Nylenna

• Styremedlemmer: Stein A. Evensen, Bettina Fossberg, Erlend Hem, Frøydis Langmark, Astrid Nylenna, Jørgen Valeur

• Varamedlemmer: Helene Helgeland, Kristine Lillestøl

Selskabet og Legeforeningen

I 2019 overdro Selskabet sin historiske portrettsamling til Den norske legeforening, med sikte på at portrettene skal fungere som synlige påminnelser om medisinens faglige og institusjonelle historie. Som del av avtalen skulle Selskabet samtidig sikres rammer for videre virksomhet gjennom tilknytning til Legeforeningen og Legenes hus.

Erfaringene har vist at samarbeidet er til gjensidig nytte for begge parter. I april 2025 ble det derfor inngått en ny, tiårig samarbeidsavtale som sikrer Selskabet kostnadsfri tilgang til møtelokaler i Legenes hus for redaksjons-, styre- og medlemsmøter.

Michael

I november 2025 inngikk Det norske medicinske Selskab en formell avtale med Nasjonalbiblioteket om tilgjengeliggjøring av tidsskriftet Michael. Nasjonalbiblioteket har stått for digitalisering av tidsskriftet siden oppstarten, men den nye avtalen innebærer at alle utgaver nå er fritt tilgjengelige for publikum via bokhylla.no. Tidligere krevde tilgang til Michael innlogging.

I sin 22. årgang publiserte Michael fire ordinære nummer med til sammen 28 artikler og 37 bokanmeldelser, fordelt på 462 sider. I tillegg utkom et engelskspråklig supplement, The Harkness fellowship – the Norwegian experience.

Øivind Larsen, en av tidsskriftets grunnleggere, trådte i 2025 ut av redaksjonen og ble hedret gjennom portrettintervju og forsidebilde i Michael nr. 4–2025.

Redaksjonen består nå av Jan Frich, Pål Gulbrandsen, Erlend Hem, Nina Husom og Magne Nylenna. Medlemmene av redaksjonskomiteen er Geir Sverre Braut, Kari Tove Elvbakken, Linn Okkenhaug Getz, Christoph Gradmann, Cato Innerdal og Hilde L. Sommerseth. Redaksjonskomiteen avholdt ett digitalt møte i 2025, der tidligere utgivelser ble gjennomgått og ideer til videre utvikling diskutert.

Hver utgivelse publiseres både på tidsskriftets nettsted (https://www.michaeljournal.no) og på journals.uio.no, som er Universitetet i Oslos åpne publiseringstjeneste (FRITT). Gjennom denne tjenesten tildeles hver artikkel en doi (digital object identifier), som sikrer en permanent og entydig nettadresse. Enkelteksemplarer av papirutgaven kan kjøpes via Tekstallmenningen i Bergen (https://tekstallmenningen.no).

Utgivelser i 2025:

• Michael 1-2025: Prioriteringer – medikalisering. En studie av diagnostiske kategorier i kosmetisk medisin fikk stor, allmenn medieomtale. Ressursprioritering i helsetjenesten er en kontinuerlig utfordring med hyppige, offentlige utredninger. Som en av forfatterne i dette nummeret skriver: «All aktivitet i helsetjenesten, ikke bare behandling, bør bidra til målet om å bruke knappe ressurser best mulig.»

• Michael 2-2025: Tilsyn: trygghet og trussel. Offentlig tilsyn av helsetjenesten skal sikre forsvarlighet og kvalitet. Iblant oppfattes tilsynsmyndighetene også som en trussel av helsepersonell. Det statlige helsetilsynet har utviklet seg fra å ha et kontrollperspektiv til å legge vekt på kvalitetsutvikling. Både tilsynets gransking av uønskede hendelser og legenes opplevelse av å være under tilsyn ble drøftet i flere artikler.

• Michael 3-2025: For mye medisin? videreførte diskusjonen om medikalisering i nr. 1. Filosofen Sigurd Hverven presenterte et filosofisk blikk på medisinsk overaktivitet, og etikkprofessor Bjørn Hofmann drøftet «Medisinens manglende moderasjon». Tittelen på lederartikkelen «Hvor skal grensen settes, og hvem skal sette den?» er nøkkelspørsmål i debatten.

• Michael 4-2025: Allmennmedisinsk forskning – de første årene. Selv om allmennmedisin er selve grunnfjellet i norsk helsetjeneste, ble det et eget undervisningsfag først i 1970-årene og en egen medisinsk spesialitet så sent som i 1985. Nummeret ble i sin helhet viet allmennmedisinsk forskningshistorie gjennom det 20. århundre, og inneholdt en rekke hittil udokumenterte og upubliserte pionerhistorier med mye nytt bildemateriale.

• Supplement 34: The Harkness fellowship – the Norwegian experience presenterte stipendiatordningen som The Commonwealth Fund har tilbudt norske søkere gjennom 15 år. Erfaringene fra 13 norske stipendiater i helsetjenesteforskning ved amerikanske prestisjeuniversiteter viser et mangfold i temaer og personlige opplevelser. Boken ble redigert av Jan Frich og Magne Nylenna og publisert i forbindelse med The Commonwealth Funds 100-årsjubileum.